Go' helg folkens..

Ja då he vi oppdatert dokke på kva vi har styrt på med den siste månaden, vi har som dokke kan både sjå og lese kosa oss masse. No sitte vi ute på altanen vår i leiligheita vår på Boss med kvar si singha i handa. Prata å tyte og er glade for at det er fredag.

Ønska dokke med dette ei strålande helg. Og berre for å informere, til fleire kommentarar vi får på bloggsida vår, til fleire bilde legg vi ut neste gong. Vi vil ha meir kommentarar. 

Dette fungerer slik:
1 kommentar = 1 bilete
2 kommentarar = 2 bilete
Osb..

Ser fram til mange nye kommentarar.. hehe

PS! Kommentarar frå nær eller fjern blir sett like stor pris på.
Helsing Merete, Karoline og -maria-

"backpacker" besøk! :)

Hei igjen..

idag e lykkedagen dokka, fleire blogg innlegg på same dag.. :D

Tenkte vi måtte fortelle om Ørsta besøket vi he hatt her nede, når Maria og Karoline kom heim frå ferieturen sin onsdag 22.okt visste dei at det

kom nokre reiseglade ”backpackera” frå Ørsta nedover til Thailand og Bangkok på fredagen, kva er vel kjekkare enn å treffe kjentfolk. :)

Hans Andre Sørvik og Siv Myklebusthadde lagt ut på reisefot dagen før, og hadde første stopp hos oss, det va vi to veldi glade for.

Møtte dei torsdagen for å oppleve VIP kino, nåke som var ein fantastisk opplevelse (trass dårleg film). Fredagen tok vi litt meir på sparket, enda opp på ein italiensk restaurant der vi kosa oss me det nydelege lokale Singha ølet ;) Fekk prata litt om ting og tang i Ørsta, nyhender og andre interesante saker som baksida på mørenytt. Fekk faktisk overrekt nyaste utgave av mørenytt OG se&hør. Etter nokre Singhas måtte folket ha nattmat, kor ellers enda vi opp enn på McDonalds.

Etter maten skiltest der og takka for besøket. Vi storkosa oss! Ønska Hans og Siv go tur vidare på ”backpacker” turen sin. Grunnen til vi skriv ordet backpacker i klemme sjønar dokke om dokke tek turen innom bloggen deira for å sjå korleis dei reiser. Bor kun på 5 stjerners

hotel. Hehe!

Bloggen deira: www.hansogsiv.blogspot.com

Klem frå

-maria- og karoline

Holy Holidays!

Heihei, alle i hop!

Wow! Over en måned har godt sidan sist vi skreiv. Det har sine grunnar – vi har opplevd MYKJE! Så mykje at om vi skulle ha lagt ut om absolutt alt vi har opplevd, hadde ikkje berre det å skrive bloggen tatt mange, mange tima. Men dokke hadde blitt setande i det vide og det breide med lesing. Ei sammanfatning av dei viktigaste happeningane skal dokke sjølvsagt få. Vi har altså hatt skulefri sidan 27. september, og som vi skreiv i forrige blogg – vi har vore ut på tur! Big time!

Startskuddet med reisinga sto Maria, Lisa og Merete for. Dei skulle til Koh Chang, som ligg sør-aust i Thaibukta. Her hadde dei 5 late daga, på den herlige stranda Lonely Beach. Koh Chang, og spesielt Lonely Beach har ikkje blitt turistifisert i anna enn backpacker-grad, så mas og kjas var så fraværande som det kan bli. Krystallklart vatn og fantastisk fine solnedganga. Maria, Lisa og Merete var så heldige og få med seg 4 av desse unike solnedgangane. Mens Maria, Lisa og Merete var på Koh Chang, reiste Karoline med familie til meir turistifiserte Koh Samui, som ligg sør-vest i Thaibukta.

Koh Samui er ei av dei største øyene i Thailand, og ei svært fine øy, men turismen merkast mykje meir her enn på dei andre øyene. Dei budde på ei flott hotell, og strendene var som dei andre rundt forbi i Thailand, nydelige! Dei ti dagane dei var der gjekk stort sett med til soling, avslapning, snorkletur til Koh Tao og ein Jungelsafari med elefantriding og andre jungelaktivitetar. Dei storkosa se heile gjengen, og samtlige var nok eininge om at Thailand var virkelig eit bra feriemål!

Etter opphalde på Koh Chang, mottak av Tor Johan i Bangkok, og family-time på Koh Samui bar det vidare til Koh Pha Ngan. Heile gjengen skulle være med på det verdskjente Fullmånefesten. Skikkelig fullmåne var det, andre ting var fulle og vi hadde det kjempekjekt. Kunne minne litt om russetreff på Lillehammer. Men som russetida, er fullmånefest mest trulig en once in a lifetime greie, sjøl kor artig vi hadde det.”Stamgjestane” kan tenkast å halde til på Mushroom Hill, og dokke kan nå tenke dokke kva som foregår der. Vi var der ikkje, berre slik det er sagt.

16. oktober bar det vidare igjen, og neste destinasjon var berømte Phi Phi Islands. For en plass! Kan blant anna nevne at på øyene finnst ikkje motoriserte framkomstmiddel. Phi Phi var også nokre av øyene som vart hardt ramma under tsunamien for 4 år sidan. Og til tross for at det er 4 år sidan, bar plassen fortsatt preg av katastrofa. Plassen er under oppbygging. Phi Phi er også ein del meir turistifisert enn f.eks. Koh Samet og Koh Chang. Etter berre ei natt på Phi Phi, reiste Tor Johan og Merete til Phuket for å reise vidare til Singapore. Men Karoline og Maria stayed put. Dei nytte late dagar på Phi Phi Don, og var på dagstur til Maya Bay. Og for dei som ikkje veit det, Maya Bay var hovedstranda i filmen ”The Beach” med Leonardo Di Caprio, og så kalt paradis.

Tor Johan og Merete reiste som sagt vidare for 3 nette i Singapore. Og inntrykket ho set igjen med er ganske ubestemmelig. Det er ein kul by, og det er kjekt å ha vore der, men manglar på en måte ”wow”en. Kjem til å reise tilbake, men byen er en by det er mykje på gang i som truleg ikkje er ferdig på ein 10-års periode. Karoline og Maria på Phi Phi hadde bestemt seg for å stikke ein tur til Kao Lak. Turen endte i at det dei møtte ikkje var som forventa, i tillegg til at véret var dårlig, så dei så godt som snudde på hælen og tok første buss heim til Bangkok.

Når vi snakkar om buss, må vi fortelle litt om korsen vi har komt oss rundt på alle desse plassane. Som til Koh Samet, reiste Maria, Lisa og Merete med buss til Koh Chang. Denne bussturen tok ca 5 timar, så å reise med lokalbussane går veldig greit. MEN når det er snakk om lengre avstanda, som ned til Koh Pha Ngan er VIP-buss stikkordet. Dette er ein 12-timar lang tur. Når Maria og Lisa skulle reise dit hadde dei bestemt seg for å kjøre second class (vi spara der vi kan), men alle dei bussane var fulle, så dei endte opp med en VIP-buss. Tor Johan og Merete kan bekrefte at dette var det beste som kunne skjedd Maria og Lisa. For Tor Johan og Merete hadde bestemt seg for å kjøre VIP, men dei var fulle når dei skulle avgårde. Trangere, varmere, hardere, meir skrøplige bussa må du sikkert tilbake til 70-tallet for å finne. Men dei overlevde – så vidt. Har altså fått smakt litt på backpacker livet, meir eller mindre frivillig.

Då Tor Johan kom på besøk, hadde han med seg den største treaten vi kunne tenkt oss. Vi hadde på forhånd sagt i fra at vi hadde noken ønske ang. pålegg og andre norske spesialiteta, men det som spratt ut av kofferten til Tor Johan var forbi alt vi kunne forestilt oss. 1 kilo med fårepølse, 1 kilo fårepølse, 1 kilo brunost, en heil boks med posjons-makrell i tomat, 15 (?) pakka med min første leverpostei, 2 baconpostei, stor mørkveil, melkesjokolada, kaviar. Dette gilde står mamma Anita for, så en kjempestor takk til ho for å ha gjort frokost-, lunsj- og kveldsvanane våre så godt som norske igjen.

Så no er vi altså tilbake i Bangkok. Kvardag og skulen er godt i gang igjen. Oss har hatt ein heilt fantastisk ferie, og vi har det ganske fantastisk her i Bangkok også. MEN heimlengselen har begynt å gjere seg gjeldande for alle. Og bra er dét! For så mykje som vi prata om Norge, vinter, mat, venna og familie, hadde det blitt ganske trasig om en av oss ikkje var heilt med på leiken. 29. desember og 5. januar er endog ikkje lenge til!

Men kort oppsummert - oss har fått sola oss og bada mykje på fantastisk fine strende, ete mykje god mat på mange kjempekoselige restauranta, hatt det veldig kjekt i lag, og fått sett og opplevd veldig, veldig mykje. Vi håper på forståing når det kjem til å greie ut om alt dette. Er vanskelig å sette ord på alt. Derfor alle bilda!

Håpe dokke ikkje frys ihjel der heime, å om so e kan dokke trøste dokke med at vi held på å renne vekk i varmen! Hehe

STOR klem Maria, Karoline og Merete – trygt heime på Boss.

På tide med litt ferie!

Hei alle sammen!

No har det seg slik at vi er ferdig med første delen av semesteret her i Bangkok. Vi har hatt dei 4 gjenståande eksamenane, den obligatoriske eksamensfesten og e no klar til å ta en aldri så liten ferie. Men først - litt oppdateringa.

Igjen glømte vi av noke som he skjedd, som skulle ha vør med i forrige blogg. En dag når vi skulle inn på BU Café, såg vi en litt eldre mann der inne som vi aldri hadde sett på campus tidligere. Hm, tenkte vi og studerte han litt nærmere. Det tok ikkje lange stunda før vi til vår STORE forundring såg kven det var. På BUIC sin cafe, satt ingen ringere enn vår tidligere professor fra Høgskulen i Ålesund - Henry Raymond Norton! Det er vanskelig å seie kven som vart mest sjokkert, vi eller han, men sjokket var vertfall stort! Så resten av fritimane den dagen, tilbrakte vi inne på cafeen i selskap med mr. Norton.

I skrivande stund he Karoline fått besøk av familien, så dei er ute på eventyr i Bangkok. Rundt den 2. oktober reise familien Eikås til Koh Samui for å feriere der. I morga reise Maria, Lisa og Merete til Koh Chang, for ei lita veke vekk i frå bymaset. Vi gler oss! Når vi retunera fra Koh Chang ca 6. oktober, skal Maria og Merete ha en liten presentasjon på skulen den 8. oktober, før Tor Johan (kjæresten til Merete) kjem nedover 9. oktober.

Neste fastsatte dato e 14. oktober. Då skal heile gjengen til Koh Phangan for å delta på Full Moon Party der, attme ca 10 000 andre (ja, vi skal være forsiktige og ta vare på kvarandre). Videre skal vi reise rundt i Sør-Thailand, å berre nyte livet på nokre av verdas sine vakraste strende.

Reise blir den store aktiviteten i fleire veke framover. Skulestart er nemlig ikkje før 27. oktober. Så ja - vi har nesten en HEIL MÅNED med ferie! Som dokke skjønna så bli d vanskelig med bloggskriving dei neste 3-4 vekene. Men når vi kjem tilbake etter ferien, lova vi å gi dokke ei skildring uten sidestykke av kor vi har vore, kven vi har møtt og kva vi har gjort, i tillegg til masse bilder!

Vi er kjempegla i dokke der heime, og ønske dokke (og oss sjølve) ein kjempegod ferie!

Stor(reisesjuk)klem fra oss i Bangkok!

Kultur og tuk-tuk-tur

Enda 2 veke har no rasa forbi, i Thailand og Bangkok. Tida FLYG! I skrivande stund he vi besøk av Lisa, fra Sverige. Ho, Karoline og Maria sitt og ser gudane veit ka eigentleg, på TV. En ganske normal søndagskveld heime på Boss.

Noke vi glømde å fortelle om i forrige blogg var, tru det eller ei, eit kjempemarked. Grunnen til at det ikkje vart nemnd, kan berre forklarast med at det faktisk ikkje gjor særlig inntrykk. For all del – om du er interessert i å shoppe for så lite som overhode mulig, har god tålmodigheit og ikkje har klaustrofobi då er helgemarkedet Chatu Chak plassen for deg. Men Chatu Chak vart rett og slett for stort, uoversiktlig og travelt.

Som i nesten alle andre blogginnlegg, må vi også i dette nemne maten og matvanane våre. På Carrefour 5 min unda handlar vi dagligvare ein gang i veka. Då handla vi for heile veka og endar som oftast på en totalsum på ca. 3000 baht, eller altså 500 NOK. I denne summen inngår brød, fleire typar pålegg (skinke, servelat, majones, jordbærsylte, ost), do- og tørkepapir, bollar, brus, knekkebrød, ymse alkohol, 12 x 1,5 liter vatn, juice (eple og appelsin), litt snop og snacks, hårklemme, ymse hygieneartiklar, paprika, agurk, vitamina, yoghurt, Mamma Mia Soundtrack (oppe til høgre på bildet i slutten på bloggen). Ikkje gale prisen med tanke på at vi er tre damer i husstanden!

Som vanleg har vi også hatt noken førstegongera desse vekene. No sto Chinatown for tur. Vi bestemte oss for å reise forholdsvis seint på ettermiddagen. Her viste det seg at vi gjorde en bommert. Nesten alt i Chinaotown var stengt då vi ankom. Gateselgarane var fortsatt ute, men dei er overalt i Bangkok så det vart ikkje så veldig spennande – heilt til vi bestemte oss for å ta tuk-tuk til Kao San. Nok en førstegonger! Karoline, Lisa, Maria og Merete krøpla seg i hop i en tuk-tuk, og avgårde gjekk det. Det skal seiast at tuk-tuk kan virke litt på kanten ta forsvarligheit, men det gjekk heilt fint, og det var kjempebillig. Det var ikkje siste gangen vi skulle ta tuk-tuk i Thailand!

Etter over en måned i Thailand, var det vel på tide og for alvor sjekke ut noken av tempela her. Vi bestemte oss for å ta det største først – nemlig Grand Palace. Denne dagen gjekk det for alvor opp for oss at ikkje alle i smilets land er like kjekke. Då vi gjekk av subwayen (også en førstegang, skal fortelle seinere), sto tuk-tukane i kø for å kjøre på oss. Spesielt ein av dei fekk oppmerksomheita vår, då han virka veldig ivrig då vi drog fram kartet vårt. Han peika og veiva med hendene, og ville virkelig kjøre oss. Men då vi sa at vi skulle til Grand Palace, lurte han på kva i alle dager vi ville der, det var jo stengd. Hmm, tenkte vi og satte mastermindane våre i hop. Tuk-tuk sjåføren virka veldig kjent i byen, og peikte ut fleire tempel og ”thai fashion stores” han kunne ta oss til, for berre 60 baht (10 NOK) så skit au – vi vart med. Første stopp var vi litt uheldige med. Mesteparten av tempelet, Angel’s Temple, var under renovering, men oss fekk no sett litt. Neste stopp skulle vi få være med på en ekslusive Thai Fashion butikk som berre var åpen i ei veke, en gong i året. Då vi kom til plassen var det lite fashion, men masse thaia som møtte oss. Konspirasjonen tuk-tuk-banden og sjappa gjor seg gjeldande. Vi masjerte ut i fra sjappa etter knappe minuttet innandørs, utatt i tuk-tuken og ”Next temple, please?”. Tempelet vi skulle til no var Marble Temple. Her var vi meir heldige. Tempelet var kjempefint. Men igjen var det nokon som skulle motarbeide oss. Denne gongen var det vérgudane. Skyene som etterkvart gav et kraftig regnskyll, gjer seg gjeldande i bildet.

Det vart med desse to tempela denne dagen, så bar det tilbake til subway stasjonen Hua Lamphong. Å ta subway vart en litt merkelig opplevelse, eigentlig. Vi hadde forestilt oss tendensa slik som Skytrain, men der tok vi feil. På stasjonen nærmast Boss, Khlong Toei, som vi reiste fra, var det nesten folketomt. Nesten litt creepy. Vi tenkte kanskje vi hadde bomma skikkelig med rutene, men nei. Vel inne på toget var det vi, og maks 10 andre som var ombord i heile toget. Men subwayen var ein positiv opplevelse, og kosta ca like mykje som Skytrain. Var nok ikkje siste gang vi tok subway, heller.

Etterkvart som vi har entra september, har regntida gjort seg meir gjeldande. Dei siste vekene har det stort sett regna kvar dag, men det er dermed ikkje sagt at det regnar heile dagane. Det er som oftast litt utpå ettermiddagen at regnskyllene kjem. Og då kjem dei skikkelig! Det er ikkje alltid like gale som bildet viser, men ikkje langt i frå. Vi har på ein måte litt haust vi med. Men når oktober kjem blir det sagt at det blir mildere, tørrere og meir sol. JIPPI!

Det kan seiast at oss merka at véret heime ikkje er heilt på topp. Vi møter stadig oftere på fleire nordmenn. Siste gangen var på Skytrain på veg til Siam. Skytrainet stoppa på en stasjon, og vi merka oss (som alltid) når det kjem vestlege ombord. Dei kom nærmere oss, og sette seg rett ved sidan av. Etter ei lita stund begynnte dei vestlege og konversere seg i mellom, og vi vart veldig obs på språket ”Dei e norsk!!” sa vi i munnen på kvarandre. Og dermed var samtalen i gang. Kjekt å snakke skikkelig norsk, og ikkje norsk-svensk, igjen.


Ei veke etter den forvirrande tuk-tuk-tempel-turen, bestemde vi oss for å gjere eit nytt forsøk på Grand Palace. Kl 09:00 laurdagsmorgon reiste vi fra Boss, klare for ’some serious sightseeing’. Denne gangen tok vi taxi, og den tok vi heilt til muren til palasset. Men med det samme vi steik ut av taxien kom nok ein ivrig tuk-tuk-sjåfør/guide. Vi bevegde oss sakte mot palassinngangen, men sjåfør/guiden fulgte etter. ”Where you go?” lurte han på, og vi forklarte stolt at vi skulle sjå Grand Palace. ”Is closed. Is holy buddah day at 12:00 pm, so no entry”. Som dokke veit så skyr brent barn ilden, og lurte ”turista” skyr lureguida. Vi masjerte til inngangen til palasset, saman med mange andre. Palasset var ikkje stengd, hadde ikkje vore stengt noken dag og stengde ikkje før 16:30, kvar ettermiddag. Rett og slett frekt, både mot sitt eige fedreland og oss!

Endelig var vi inne i Grand Palace, som er Bangkok sitt svar på Versailles i Frankrike. Tempela og palassa vi hadde besøkt tidlegare vart barnemat i forhold til Grand Palace. Utan tvil en annerledes opplevelse. Meir gull, bling og glitter skal du leite lenge etter.

En anna førsteganger dei siste vekene er at vi har vore på meksikansk restaurant. Vi veit at veldig mange heime er veldig glad i taco, nachos og lignande, så prøv å forestill dokke nesten 2 måneda UTEN! Vi konkluderte med at dette var en av dei beste matopplevelsane vi har hatt her nede.

Noke vi ikkje har nemnd til no? Hmm.. Åja, hehe. Vi har sjølvsagt gjort noke på skulen, i tillegg til all den andre moroa. Vi har til og med hatt vår første midterm-exam! Og første eksamen var i Thai! Den foregjekk i to delar. Første delen kan samenlignast med ei lytteprøve, der vi skulle svare på spørsmål angåande det som foregjekk på lydopptaket. I første delen skulle vi også kombinere glose, fra thai til engelsk. Berre slik at det er heilt klinkande klart for dokke heime: Nei, vi lærer ikkje å skrive thai på thai (tegn), men thai med latinske bokstavar (abc). Det får halde at språket i seg sjølv er heilt anna enn alt anna vi har lært tidlegare. Andre delen var muntlig. Der vi skulle føre en samtale to-og-to, om eit gitt tema, med 5 minutts forberedelsestid. Vi er spente på resultata, men kan seie som so at alle har holdt seg innafor strykegrensa.

Vi merka oss kor viktig det må være å bo i det landet, du skal lære språket til. Sjølv om oss ikkje er her av språklege grunnar, erfarar vi dette. Men etter snart 2 mnd med dårlig engelsk, og thai all over the place i tillegg til på skulen, blir enn påverka, og ikkje minst inspirert til å lære. Idag kan vi alle sammen å seie hei, takk, korleis har du det, ja, nei, forstår, forstår ikkje, sterkt, vil ha, vil ikkje ha, å litt farga. Vi klare å seie kva vi heiter, alderen vår, at vi er studentar og kvar vi studerar med meir. I tillegg har vi få problem om en taxisjåfør snakkar dårleg engelsk, då vi har etterkvart klare å guide taxisjåføren med høgre, venstre, kvar, stopp, kjør inn til sida og nokre til som vi som regel berre kjem på i farta. Cluet er å passe på tonefallet og la vær å seie R’en og berre seie L, då gjeng det som oftast greit.

Neste veke, blir ei hard veke. Då har vi heile 4 eksamena. Tirsdag (Public Relations), torsdag (Cultural Knowledge), fredag (Modern Presentation) og laurdag (Intercultural Studies). Alle, bortsett fra den vi har på laurdag, er ganske ulike frå det vi er vande med heime i Ålesund. Ingen av våre eksamena vare i meir enn 2 tima, og dei fleste er en kombinasjon av multiple choice (kryss av dei rette svara) og småessay/case eller reine mulitple-choice. Dette blir spennande å sjå korleis det blir. Laurdagseksamenen er av den vanlege essay-eksamenen som vi er vande med frå Ålesund.

I same faget som vi har eksamen i på laurdag, Intercultural Studies, var ei av leksene å fordjupe seg i ei bok skreven av Carmen Bin Ladin. Ho var tidlegare gift med ein av brødrene til Osama Bin Laden, og gir i boka si ”Inside the Kingdom: My Life in Saudi Arabia” ei skildring om korleis livet for kvinner i Saudi Arabia er. Professor i faget snakka om denne boka på ein veldig fengande måte, så i løpet av ettermiddagen hadde jentene på 1802 på Boss, anskaffa seg en kopi av boka, KVAR! Boka kan berre anbefalast til alle, og er ei rå, men fantastisk skildring av korleis livet som Saudi-kvinne er. Vi vart bergtatt.

Vi ber alle heime om å tenke på oss når vi ska til med eksamenane. Det blir veldig spennande å sjå kva dei forventar av oss.

Håpe alt står bra til heime (vi veit om véret, men bortsett fra det), og at bloggen lev opp til forventningane! Om dokke føle at det er noke som manglar, eller om der er noke dokke vil vite meir om, så berre skriv kommentara:) Kjekt å vite at dokke lika det dokke les, når vi brukar så mange timar på bloggskriving som vi gjer. Denne har snart tatt 3 timar, berre så det er sagt.

Vi savna alle heime, men vi he d heilt fantastisk her!

Stor klem fra Maria, Karoline og Merete