Kvardagsliv

Halloen, der oppe i det som begynner å bli det kalde Nord (hehe)! Her er det fortsatt godt, varmt og fuktig. Vi vil begynne dinne bloggen med noken annonseringa:

1. Angåande opptøyene har vi fått en del bekymringsmeldinga heimafra. Til alle dokke som har vore urolig, alt har gått veldig bra. Hadde det ikkje vøre for meldingane heimafra og media hadde vi ikkje visst noko om opptøyene i det heile tatt. Demonstrantane held til i veldig gitte områder, som ligg ganske langt i fra Klong Toey, der vi held til. Men likevel – kjekt å vite at dokke tenke på oss.

2. I dag fekk vi oppgitt eksamensdatoane. Desse er følgande:
- Public Relations – lørdag 20. desember
- Cultural Knowledge – mandag 22. desember
- Modern Presentation – onsdag 24. desember
- Intercultural Studies – torsdag 25. desember
Så ja – vi skal ha eksamen julaften og første juledag, og ja – vi går ei merkelig juletid i møte. Men litt forandring har aldri skada noken, så dette skal vi klare. Har hørt rykter om juleribbe i Sjømannskirka.

Lat oss sete kjedelige ting som eksamen og opptøyer til side. Kva har vi dreve med dei siste to vekene? Jo, lørdag 30. august vart vi invitert med på bursdagsfeiring til en club-eiger på Sukhumvit Road, nabogata til Rama IV der vi bor. Vi vart invitert av en medstudent fra Monaco, som hadde fått ein god tone med eigeren ved ei tidligere anledning. Cluben heiter Santika og var forholdsvis nyåpna. Med det same vi kom, bar det avgårde til VIP-loungen der det i tillegg var Model Night. Gjett om vi følte oss shubby og små! Men men, kjekt hadde vi det i alle fall.

Dei siste vekene er det en mani som har slått til på rom 1802 på Boss Tower. Spesielt Maria og Merete har fått totalt dilla på Harry Potter bøkene. Bok nr 3, The Prisoner of Azkaban, er allerede påbegynt. (Nei, det går ikkje utover skulelitteraturen!). I tillegg til bøkene har vi anskaffa oss dei første 5 filmane på DVD. En anna grunn, ved siden av lesemanien, til at vi kjøpte filmane, var fordi vi berre betalte 500 baht (under 100 NOK) for alle 5 Potter-filmane i tillegg til Hancock, med Will Smith i hovedrolla. Billig, billig, billig.

En anna ting som har blitt ein del av kvardagen vår er Bangkok Transporting System, eller Skytrain som det også heiter. Og namnet er akkurat som det høyres ut; over trafikken og alt folket går toget på bane, til mange plassa rundt om i Bangkok. Vi har nemlig funne ut at taxiturane kan fort ta lengre tid enn forventa, då trafikken ved gitte tidsrom i Bangkok kan sammenlignast med ei einaste stor trafikkork. Månedskort for ca 400 baht har vi no anskaffa og reise dermed lett og smidig rundt om i Bangkok. Systemet er ikkje ferdig utbygd enda, men tek vertfall oss dit vi vil.

Omsider fekk vi også anskaffa oss student ID, eller studentkort. Det skulle vise seg at grensa for kor streng enn kunne være, fremdeles ikkje var nådd. Når vi satt oss ned for å bli tatt bilde av vart vi fint bedt om å ta av oss øreringane og halskjede. Sjølv perleøredobbane til Merete måtte av. Dersom håret var laust, sa dei klart i fra at vi måtte legge det bak skuldrane, og ikkje nok med det – om vi hadde en aldri så liten vinkel på ansikte måtte bilde takast på nytt. Ska det vere så skal det vere! Men studentkort må enn ha for bl.a. å få adgang til bibliotek, datalab og for i det heile tatt å få ta eksamen.

På Boss trives vi fremdeles like mykje. Dess lengre dagane blir på skulen, og dess lengre turane vekk i fra leiligheta blir, innser vi kor fole greit det er å ha hushjelp. 3 gangar i veka kjem dei kvinnesterke inn døra, gjerne 4-5 stykker, for å skifte sengekle, bytte handuka, vaske golv og tørke støv. Veldig OK, men en ting vi forhåpentligvis ikkje bli for vande til, då det er berre 4 månedar til vi kjem tilbake til Norge. Vi har også hatt en ny og ENDA BETRE kinoopplevelse her nede. Torsdag 28. oktober hadde Mamma Mia premiere i Thailand, og Maria, Karoline, Lisa og Merete måtte sjå (dette var 2. gang for Lisa og Merete! Stola som ikkje kunna mint meir på stresslessa, å en lydkvalitet uten sidestykke ga en musicalopplevelse utenom alt anna! Vi digga Bangkok!

Til tross for at vi gjer på litt dei samme tinga her nede som shopping og kinogåing, er det ingen ende på nye ting å gjere i Bangkok. Det nye vi har prøvd no, er discobowling. Etter to runda, med meir eller mindre bra bowling, kunne vi konkludere med at dette måtte gjerast igjen. Vi har også besøkt et nytt område i byen, nemlig Silom. Grunnen til at vi reiste dit var for å sjekke ut veske/handbag tilbudet på Silom Village. Med tips fra mora til ei vennninde av vår svenske venninde, Lisa, som er flyvertinne skulle vi på veskeshopping. Etter at vi hadde vist stor interesse for veskene ovanfor betjeninga, spurte dei oss om vi var så interessert at vi ville sjå meir? Ja, klart vi ville det, sa vi og dermed fekk vi sjå showroomet til en av butikkane. På veldig off-record-vis spankulerte vi noken få meter bak ei av betjeninga til en anna butikk, med neddratte persienne, opp ei trapp og inn på ei diger ”sjappe” med enda meir veske. Vi snakkar Balenciaga, Chloé, Miu Miu, og Mulberry (veldig bra fake). Etter store diskusjona og pruting på høgt nivå gjekk vi der i frå med x antall vesker. Nok om dét!

I dét Mid Term eksamenane nærma seg, merka vi oss at intensiteten på skulen begynn og tek seg opp. I dag hadde vi vår første presentasjon. Temaet for presentasjonen var enkelt nok – Self Introduction – og det kan nemnast at fleire familiemedlemmar og venner vart vist fram under presentasjonane våre. Dette var veldig spennande, men også veldig kjekt. Denne presentasjonen tell 5 poeng av i alt 100 som er mulig å få i faget. Vi har en gefühl på at det gjekk ganske bra, for da Ajaan Pennepar (ajaan = lærer uten doktorgrad) passerte oss i gangen etterpå sa ho, med eit lurt smil om munnen ”Well done, ladies”. Dette var vi glade for å høyre, og kan vel ikkje tolkast som anna enn positivt?!

Kurset vårt, Thai Language for Foreigners, tok ei ny vending på søndag. Då var det klart for klassa sin første av to Field Trips. Kl 0830 reiste vi fra BUIC, med ganske liten anelse om kva dagen faktisk kom til å innehalde.

Etter en time på bussen med gardiner og interiør som minte oss veldig på noko vi hadde sett før (les: gardinene), på romme vårt på Boss, nådde vi plassen Tambon Salaya. Derifra skulle vi ta båtar på elva Klong (elv) Mahasawat videre til dei forskjellige destinasjonane på utflukta.

Første stopp var på en vannlilje farm. Her lærte vi litt fakta om vannlilja. Når det er lavsesong i Thailand, kosta ei vannliljeblomst utrulige 0,5 baht! Det tilsvarer 0, 083 NOK! Her lærte vi også og brette liljene, og måtte få brettinga godkjent, som et av oppdraga i løpet av dagen. Så bar det avgårde på elvebåten igjen. Neste stopp var noko som kan sammenlignast med et bakeri. Men det var ikkje vanlig bakst dei hadde der. Her hadde dei riskaker. Og mest sannsynlig dei beste riskakene vi har smakt. Dagens største bom var å ikkje kjøpe med seg nokre av desse kakene, som vi fann ut i ettertid var mulig.

Meir blomster stod på agendaen, for lengre nede i klongen venta en orkideé plantasje på oss. Orkideé på orkideé i mange forme og fargar venta på oss. Veldig fint å få sjå. Nest på agendaen sto besøket til fruktplantasjen i området Her fekk vi smake fleire frukter vi ikkje har smakt før, og veldig mykje av det var veldig godt. På fruktplantasjen var vi også på en slags sightseeing. Den foregjekk i den mest fantastiske traktorkonstruksjonen vi noken gang har lagt vårt åsyn på. Den var ikkje stor, men var konstruert på ein veldig uvanlig måte i forhold til vestlig standard. En medstudent kommenterte at ”That is no tractor! That’s a freakin spaceship!” til stor latter blant thaiane. Nærmere berg-og-dalbane har vi ikkje vore i Thailand.

Med halve dagen undagjort var det på tide med lunsj. Vi gjekk med godt mot til dette måltidet, då vi etterkvart får få overraskelsa når det kjem til thaimat lenger. Enn så lenge... Tofu, grilla blekksprut, fritert malle og egg som vi ikkje trute å tenke på kor kom i fra sto på menyen. Heldigvis var der også omelett med tomatsaus, grønnsaker og ris, så vi overlevde med et nødsskrik. Men sant skal seiast – vi smakte på det aller meste.

Etter lunsj var det klart for Maria, Karoline og Merete sin første palassvisitt i Thailand. Dette skulle bli spennande, tenkte vi. På sett og vis var det OK, men som nordmenn som nesten til daglig omgås med fleire hundre år gamle huskonstruksjona, vart ikkje særlig imponert over det 101 år gamle palasset vi besøkte. Ikkje nok med det – dette palasset var bygd i vestelig stil, og kunne likesågodt vør en tysk villa. Men likevel, det var kjekt å få sagt at vi har besøkt vårt første palass her nede, og vi lovar at det bli fleire. Vi hadde heller aldri tidligare i Thailand vore på et religiøst område. Siste post på dagens program var beskuing av Wat Phra Pathom som er største buddist pagoda i Thailand. Forran pagoda sto ei 4-5 meter høg statue av Buddah i gull. Imponerande.

Når klokka var 1830 var vi omsider heime på Boss, og som vanlig – stuptrøtte. Men Maria hadde bestemt seg, til tross for 10 timar på utflukt, at ho skulle på nye eventyr – ho skulle til frisøren. Resultatet vart veldig bra, og prisen på det heile er til å juble av. 1500 baht (ca 250
NOK) for profesjonelt utført hårklipp og striper klagar vi ikkje på.

Frisør eller ikkje – trøtte var vi, så sjølv om bloggen var planlagt til i går, burde 10 timar med utflukt halde som unnskyldning.

Håpe dokke får en liten anelse om korsen oss he det her nede gjennom teksten og bilda. Vi prøva så godt vi kan i alle fallJ

Tusen takk, igjen, for alle kommentara! Små som store e høgt verdsatt!

STOR klem fra Thailand!